«Et samfunn kan aldri bli fritt uten kvinnefrigjøring»

Den siste tiden har debatten rast rundt et kunstverk av Gelawesh Waledkhani: “Rojava: The Women’s Revolution” som henger utendørs i Rosenkrantz’ gate 14. Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge (TFHN) har klaget til Oslo kommune og krevet kunstverket fjernet, det samme har Utenriksdepartementet i Tyrkia. Kultur- og utdanningsutvalget har også tatt imot innspill fra initiativtakerne bak et Innbyggerforslag. Saken vil behandles i bystyret, anslagsvis i februar.

På en utendørs vegg i Rosenkrantz’ gate 14 henger verket «Rojava: The Women’s Revolution» (2020) av Gelawesh Waledkhani. Foto: Kulturbyrået Mesén

Sterke reaksjoner belyser eksisterende konflikt

Verket er en tegning i stor skala som portretterer kvinnelige frihetsforkjempere i det politisk ladede området Rojava (vest-Kurdistan, nord-øst Syria). Inspirasjonen til kunstverket kommer delvis fra forfatter og filosof Abdullah Öcalan, og verket viser til hans sitat:

“A society can never be free without women’s liberation.”

Hans arbeid fremmer jineologi – en filosofi og bevegelse som ønsker å bygge demokrati, sosialisme, økologi og feminisme, med utgangspunkt i ordet Jin – kvinne, Jiyan – liv og Azadi – frihet. 

Selv om Öcalan er en omstridt person (tidligere leder for PKK og fengslet i Tyrkia siden 1999) er sitatet universelt om kvinnekamp og frihet. Ved å trekke fram dette sitatet peker Waledkhani på kurdernes kamp, men også usynliggjorte prosesser som pågår både her og andre steder i verden. For eksempel har vi sett nyheter om kraftig økt vold mot kvinner i koronatider og en stadig innskrenkning av demokratiske rettigheter de siste årene, også i vestlige land.

Om Öcalans polariserende posisjon sier Erik Stephansen, redaktør i Nettavisen, at:

“..oppfatningen av han er mildt sagt delt: Mange av de statsløse kurderne, hovedsakelig bosatt i Tyrkia, Syria, Iran og Irak, ser på Öcalan som en frigjøringshelt, nærmest som en Nelson Mandela. Mange tyrkere, og i særlig grad myndighetene med president Recep Tayyip Erdoğan i spissen, hevder han er en terrorist på linje med Osama bin Laden.”

De sterke reaksjonene mot Waledkhanis offentlige kunstverk belyser en større geopolitisk konflikt mellom tyrkiske og kurdiske grupper. Det at et sitat i et kunstverk har skapt så sterke reaksjoner, viser at det finnes et enormt definisjonspotensiale av makt gjennom kunsten. Kunstens essens er ytringsfrihet, og derfor er det et demokratisk anliggende å forsvare dens autonomi. Eller som Pia Maria Roll uttalte til Kunstkritikk 18.01.21 i forbindelse med Bertheussen-dommen:

“Et samfunn som mister interesse og kunnskap om kunst er derfor mye mer sårbart for det autoritære.”

Mediestormen rundt Waledkhanis kunstverk startet med at Subjekt skrev en sak om at Oslo kommune hadde mottatt 80 klager på kunstverket. Deretter fulgte Dagbladet, Aftenposten og Avisa Oslo opp, før Der Spiegel, Utrop , Trønderdebatt, Kunstavisen og Kunstkritikk også skrev om saken. 

Den 15. januar 2021 publiserte Tyrkisk Utenriksdepartement en pressemelding hvor de krever verket fjernet umiddelbart. Denne saken ble også omtalt i Subjekt. 

Norske Billedkunstnere, Unge Kunstneres Samfund og Tegnerforbundet gir sin fulle støtte til kunstneren Gelawesh Waledkhani og forventer at bystyret i Oslo kommune vil forsvare den kunstneriske ytringsfriheten. Les på nettsiden til NBK: Til støtte for Gelawesh Waledkhani  

I avisen Vårt Oslo ble det også skrevet et debattinnlegg til støtte til Waledkhani, det kan du lese her. 

Den 3. februar sa et enstemming Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre nei til å fjerne kunstverket. Les saken i Aftenposten, men før det skrev kunstneren Gelawesh Waledkhani følgende leserinnlegg: “Kunstverket er et budskap til alle kvinner: Det nytter å kjempe for sine rettigheter”.

Subjekt omtalt først Oslo bystyre sin avvisning av innbyggerforslaget, mens Vårt Oslo fulgte opp med et intervju av lederen for Oslo bystyret, Eivor Evenrud, som har mottatt drapsstrusler pga saken.

Når vi lar kommersielle selskaper sensurere den digitale offentligheten, må dissidenter og minoriteter betale prisen, skriver Martin Gedde-Dahl i Morgenbladet om saken.

Bystyret bestemte den 17 februar at Gelawesh Wadekhanis kunstverk «Rojava: The Women’s Revolution» fortsatt skal henge på murveggen i Rosenkrantz gate. — Jeg er glad. Det var en viktig avgjørelse for demokratiet og ytringsfrihet, sier kunstneren til VårtOslo.

Kunsten skal være fri 

Målsettingen med visningsarenaen i Rosenkrantz’ gate er å vise samtidskunst av høy kvalitet, både som autonome kunstverk og som bidrag i fremming av ytringsfriheten. Arenaen fokuserer spesielt på å løfte fram temaer som kjønn, klasse og etnisitet. Vi ønsker å gi plass til kunstverk som kanskje ellers ikke ville fått plass i det offentlige rom. 

Verket «Rojava: The Women’s Revolution» (2020) ble laget spesielt for denne utendørs kunstarena i Rosenkrantz’ gate,  som en temporær utstilling frem til juni 2021. Kunstner Gelawesh Waledkhani fikk full kunstnerisk frihet og Kulturbyrået Mesén har bidratt i produksjonen og kurateringen av verket.  

Vi ønsket å jobbe med Gelawesh Waledkhani fordi hennes kunstneriske virke har en humanistisk orientering, og en helt egen måte å bearbeide vanskelige og til tider vonde politiske, menneskerettslige og feministiske spørsmål på. Vi vurderer hennes kunstneriske uttrykk som solid og interessant. 

I Norge har vi ytringsfrihet og den kan kunstnere bruke når de lager kunst på denne veggen. Selv om vi aldri kommer til å bli enige med alle om dette kunstverket, kan vi alle ytre oss om det, uten å være redd for forfølgelse, sensur eller straff. Så lenge vi holder oss innenfor loven, selvsagt. Ytringsfriheten er en forutsetning for demokrati – uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati. 

Mesén har fått en uttalelse om verket fra Dr. (PhD) Irina Eidsvold-Tøien, som fullførte sin doktorgrad innen opphavsrett ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “Skapende, utøvende kunstnere”. Hun arbeider nå som førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI. Hun skriver følgende:   

“Slik jeg ser det er verken tegningen av billedkunstner Gelawesh Waledkhani eller uttalelsen sitert på veggtegningen av den karakter at det krenker noen sine interesser rent rettslig. At man er uenig i ytringens innhold, må imøtegås med argumenter, ikke ved å nekte publisering av verket eller utstillingen av det.

Oslo kommune ville på den annen side kunne hevdes å krenke sin plikt til å gi ulike meninger vegg og rom, dersom den nektet den kunstneriske ytringen utstilt. I foreliggende sak er det et kunstverk som er valgt ut til å formidle en kunstners mening i hennes kunstneriske form. Utvelgelsen antas å ha skjedd på demokratisk og transparent vis. Det er således ingen grunn til å nekte visning av åndsverket.”