Rosenkrantz’ gate 14
Rolle:
Kurator og produsent
År:
2017–
Sted:
Rosenkrantz’ gate 14, Oslo
2024–2025
Queer Utopia av Damien Ajavon
For verket i Rosenkrantz’ gate har Damien Ajavon latt seg inspirere av Larry Mitchell sin bok The Faggots and Their Friends Between Revolutions, hvor leseropplevelsen drives gjennom korte, satiriske tekster, sporadiske historier og visdomsord.
Her blir vi kjent med en rekke skeive karakterer som gjør sitt beste for å leve sine liv i det fiktive landet Ramrod i påvente av neste revolusjon. Ramrod regjeres av “menn uten farger”, og er et dypt patriarkalsk, voldelig og ensomt herredømme. Midt i denne fortvilelsen finner likevel karakterer som “fairies”, “queens” og “dykalets” hverandre, og gjennom tekst og tegning skildres deres samliv fra tiden hvor livet måtte leves i skjul, gjennom kollektive samlivsformer til fredelig, politisk opprør.
Gjennom bruken av ulike tekstiler spiller Ajavon på intimitet og avsløring, mote og kitsch-estetikk. Ved å bruke seg selv aktivt i kunsten, åpner Ajavon for en utforskning av kompleksitetene i våre egne interiører og eksteriører, og våre tolkningsverktøy i møte med andre. Det er både modig og sårbart. Under buene i Rosenkrantz’ gate får hver karakter en ramme og en opphøyethet, som gjennom en leken omgang med personkarakteristikker og visuelle markører, representerer ulike nyanser i skeiv kultur – noe som fremdeles er befestet med fordommer og tabuer. Særlig er den offentlige debatten rundt kjønn og identitet svært polariserende og konfronterende. Queer Utopia slik det flommer av overskudd og glede, blir en motsats til denne type mistenkeliggjøring og polemikk.
Støttet av:
KORO, Oslo kommune, Kulturrådet, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Oslo Pride og Institut français de Norvège.
Takk til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik for tekstiler og Hafslund Oslo Celsio for lån av arenaen.
Fotografi er gjort i samarbeid med kunstner og fotograf Chai Saeidi, mens Fabio D’Onofrio har vært art director.
Om arenaen
Veggen i Rosenkrantz’ gate 14 ble etablert i 2017 i samarbeid med Oslo kommune og er en offentlig visningsarena forbeholdt temporær kunst som bidrar til å fremme ytringsfrihet og offentlig debatt. Arenaen fokuserer spesielt på å løfte fram temaer som kjønn, klasse og etnisitet. Den er en svært synlig arena, utendørs i en gate der mange folk ferdes. Den sentrale plasseringen i Oslo, midt mellom Stortinget og Rådhuset, gjør den til et potensielt krysningspunkt for diskusjoner om identitet og demokrati.
Kunst som tematiserer undertrykkelse og aksept, kan også si noe om sårbarheten i våre politiske systemer. Hva betyr det når det personlige blir politisk? Hvilke konsekvenser har det for oss, både individuelt og kollektivt? Hvem har tilgang til det offentlige rommet og det offentlige ordskiftet? Er det behov for en kritisk granskning av dette stedet gjennom nye samarbeid? Hva kan vi lære av kunst i offentlige rom?
Tidligere verk
2023–2024
Blood Red is the New Green, Anders Sunna
“Den som ikke er i kontakt med naturen, kommer heller ikke til å savne den når den forsvinner” – billedkunstner Anders Sunna
Anders Sunna sitt verk Blood Red is the New Green tematiserer grensene mellom politikkens retorikk og praksis, de faktiske konsekvensene politisk styring medfører og opplevelsen av å ikke bli hørt. Her er Stortinget snudd på hodet og en giftlignende grønnfarge flyter ut av Sveriges riksdag. En gruppe samer i finlandshette stirrer ut av verket.
Året 2023 var preget av store demonstrasjoner foran Stortinget tilknyttet vindmøllene på Fosen og 700-dagers markeringen for dommen som falt i Høyesterett. Plassert kun et steinkast unna Stortinget og 22 år gamle Mihkkal Hættas protest, ga Blood Red is the New Green et annerledes blikk på bærekraft og grønn omstilling, og var en påminner om at det fremdeles pågår menneskerettighetsbrudd i Norge.
Utstillingen er støttet av Oslo Norsk kulturfond, Oslo kommune, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.
Foto: Jon Gorospe
2022–2023
Duck and Cover, Guttorm Nordø
Guttorm Nordøs verk er laget på aluminiumsplater, hvor han blant annet bruker originale sjablonger fra 1983. Verkets tittel er hentet fra en amerikansk opplysningsfilm fra 1952, der man får klar beskjed om hva man skal gjøre når (ikke HVIS) atombombene faller over USA, nemlig DUCK AND COVER!
Nordø jobbet med street art før det var et begrep i Norge, og har utmerket seg med sine tegninger, collager, tidsskrifter og tekster. Hans arbeider har en personlig tilnærming til samfunnskritikken, med budskap om at livet ikke er en rett linje. Som en kunstner med et langt kunstnerskap bak seg, sitter han på verdifulle refleksjoner om det å være "innenfor" og "utenfor" kunstfeltet.
Utstillingen er støttet av Kulturetaten Oslo kommune, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen og Kulturrådet.
2021–2022
Babidi mbapite (To er bedre enn én), Nicole Rafiki
Nicole Rafikis Babidi mbapite (To er bedre enn én) var en installasjon bestående av en triptyk i foto og en tekst skrevet av kunstneren selv. Verket trakk linjer mellom begrensningene som ble satt for kvinnekroppen under koloniseringen av Afrika og de postkoloniale effektene av dette for en som er rammet av global migrasjon, slik kunstneren selv er.
I kolonial sammenheng var ikke den nakne, svarte kvinnekroppen bare betraktet som vulgær på lik linje med en naken hvit kvinne, men som et tegn på afrikanernes dyriske og usiviliserte tilstand. Svarte kvinner ble sett på som hyperseksuelle og spesielt fertile, og i den transatlantiske slavehandelen ble dette argumentet brukt for å utøve seksuell, psykisk og fysisk vold mot kvinner. Arven etter disse koloniale praksisene har satt igjen dype spor i den afrikanske kvinnens identitetsdannelse, uansett hvor hun befinner seg geografisk.
I dette verket ønsket Rafiki å adressere både historien og betrakteren fra en holdning som fremmer ro og helbredelse for kroppene som er blitt utsatt for fysisk, mental og intellektuell undertrykkelse gjennom generasjoner.
Utstillingen er støttet av Kulturetaten Oslo kommune, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Kulturrådet og KORO.
2020–2021
Rojava: The Women’s Revolution, Gelawesh Waledkhani
Rojava: The Women’s Revolution er et portrett av kurdiske frihetsforkjempere. Disse kvinnelige krigerne er fryktet av sine motstandere, og deres kamp i Rojava (vest-Kurdistan, nord-øst Syria) har blant annet blitt omtalt som “The Most Feminist Revolution the World has Ever Witnessed”.
Portrettene til Waledkhani er tegnet i stor skala med følgende sitat av aktivist, ideolog og forfatter Abdullah Öcalan: «A society can never be free without women’s liberation». Arbeidet spiller på en sterk politisk overbevisning, sammen med tegningens og tekstens affektive dimensjon for å skape et dynamisk og sterkt uttrykk. Prosjektet kaster lys på den kurdiske bevegelsen som har omdefinert eller gjenopprettet kvinnens rolle som aktiv, deltakende samfunnsborger, og modig kriger i frontlinjen.
Utstillingen er støttet av Oslo kommune, Kulturetaten, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.
2019–2020
Hannah Ryggen Army, Julie Ebbing og Helene Duckert
Kvinnelige helter har lett for å bli glemt, til tross for at de har formet og fortsetter å forme verden i dag. Skal disse kvinnene inn i kunsthistorien er kvinner nødt til å skrive kunsthistorien selv. Julie Ebbing og Helene Duckert samarbeidet om å lage verket Hannah Ryggen Army som er et kunstprosjekt inspirert av den banebrytende vevkunstneren Hannah Ryggen (1894-1970).
Ryggen var en kriger; en lidenskapelig anti-fascist, feminist og humanist som uttrykte seg i klartekst om sin samtid gjennom kunsten. Kunstprosjektet Hannah Ryggen Army følger Ryggens eksempel og bruker kunsten som arena for samfunns- og samtidskritikk. I likhet med Assoziation revolutionärer bildender Künstler Deutschlands (ARBKD) og Antifascistisk aksjon (AFA) er ogå Hannah Ryggen Army et autonomt nettverk bestående av kunstnere fra flere forgreninger innen kunstfeltet og er uten formelt lederskap og interne maktstrukturer.
Utstillingen er støttet av Kulturetaten Oslo kommune Bilfritt byliv.
2017–2019
Diaries From a Distance, Shwan Dler Qaradaki og Adnan Hassanpour
Diaries from a Distance var et samarbeidsprosjekt mellom Shwan Dler Qaradaki – kunstner bosatt i Oslo, og Adnan Hassanpour – kurdisk journalist og tidligere politisk fange bosatt i Iran. Prosjektet omhandlet om demokrati og ytringsfrihet, og Qaradaki utformet et veggmaleri basert på dialogen han hadde med Hassanpour. Sommeren 2017 var første versjon av verket ferdig; og viser en rekke intellektuelle og akademikere fra Iran. Våren 2018 var neste versjon av verket ferdig og viser Adnan Hassanpour som sitter og skriver, omgitt av bøker.
“Kjære venner! Iranske frihets-tenkere fortsetter å kjempe mot landets tyranni. Det er alles ansvar at denne kampen kan fortsette uten ukloke innblandinger fra vestlige makthavere. Vesten må ha tro på at det iranske folk selv er i stand til å kjempe for våre humanitære ambisjoner, og at utenlandsk intervensjon bare vil skape en ekstra hindring i kampen for liberalisme og rettferdighet” – Adnan Hassanpour
Utstillingen er støttet av Oslo kommune Bilfritt byliv.
