Gamlebyen i Oslo

Med sin unike utforskning av forholdet mellom lyd, materiale, veving og musikalsk komposisjon har Pearla Pigao skapt en interaktiv lydopplevelse i installasjonen. En gruppe barn fra Crescendo barnekor til Kultur i Gamle Oslo (KIGO) har bidratt med korsang og lyd.

Pigao har vevd geometriske former av kobberledninger inn i hvert av de fire rørene som installasjonen består av. Ledningene er strømførende og når de kobles til en lydkrets og et lydverk, vil barnas berøring med hendene skape unike komposisjoner. Jo mer taktfast du slår på den geometriske figuren jo mer sammenhengende lyd vil du få. Slik kan man styre stykkets dynamikk og rytme. Her kan du bli med å «dirigere» stykket og utforske nye rytmer og kombinasjoner av melodier og ord. Hvis man samarbeider og alle rørene er i bruk samtidig vil man få en av mange mulige versjoner av en full komposisjon.

Lydverket er basert på sangen «Hjerter i takt» som er korets signatur-sang. Ved å klippe opp sangen og sette sammen delene på nye måter, skaper kunstneren nytt innhold og ny mening. Enkelte ord og melodisnutter hentes frem og repeteres, samtidig som essensen i den opprinnelige sangen er bevart.

Tittelen “Sonarbølgeskipet” speiler den lekne tilnærmingen til de merkelige rørene som kommer opp av bakken og utgjør installasjonen, den minner om noe i skjæringspunktet mellom vitenskap og fantasi. Poet Fredrik Høyer og komponist Erik Røland holdt en workshoprekke med 6.trinn på Gamlebyen skole med utgangspunkt i dette. Sammen utforsket de fantasi og historiefortelling, skrev tekster og laget lyder i et mobilt lydstudio som ble satt opp på skolen for anledningen.

Hver av de fire rørene fikk sitt eget lydspor og barna skrev og laget lyder til stikkordene luft, underjordisk, mekanisk og ubåt. Lydsporene ble komponert av Eirik Røland ved hjelp av barnas stemmer og lyder. Komposisjonen var leken og variert, og var tilpasset både de som ville stå og lytte en stund og de som raskt skulle videre og leke.