«Duck and Cover» av Guttorm Nordø: Åpningstale av Merete Hovdenak

Oslo, 1. september 2022

Merete Hovdenak

Gjennom et helt virke har Guttorm Nordø sprengt grenser og skapt kunst, både utenfor og innenfor institusjonens og atelierets vegger. Også nå, med dette verket og utstillingen DUCK AND COVER, har du tatt til gata og det offentlige rom som sted for møtet mellom ditt arbeid og et publikum og det mer tilfeldige blikket som kommer forbi her. Dessverre, må man jo kanskje si, er dette arbeidet mer tidsaktuelt enn vi skulle ønske oss. Med krigen i Ukraina og en verden i energikrig mot disputen Putin.  

Men først litt om hvorfor jeg står her og kanskje også hvorfor jeg så gjerne kunne si noe om Nordøs kunstnerskap og verk. For vi har jobbet sammen i 2011, da jeg inviterte deg med på utstillingen BLODIG ALVOR som ble holdt som en stor «finale» i Trondheim Kunstmuseum etter å ha vært vist i Bergen Kunsthus, ved Sørlandet Kunsthus, Haugar Vestfold for så å skulle avslutte med et utvalg i TKM. Som hovedkurator Eli Okkenhaug så elegant hadde «hoppet bukk» over store deler av Trondheims kunstliv og produksjon fra 80-tallet, har også du «hoppet» over den lokale kunstscenen og den nasjonale. Din produksjon fra 80-tallet har vært på mange måter en slags «inn» og «ut» med de «riktige» og «uriktige» stedene å produsere. Som Vibeke også understrekte, mang en gang utenfor loven. Det ble desto riktigere for meg å invitere deg og flere andre fra Trondheimsmiljøet med hvor du da kunne kuratere din egen kunst inn i BLODIG ALVOR tematikken. Det ble et fantastisk møte med Nordøs kunst. Ulike materialer, ulike teknikker, alt du hadde jobbet med i dette ti-året ble presentert. I tillegg hadde du tatt med fanziner og annet dokumentarisk historisk materiale fra dine prosjekter, som i lang tid også krysset Berlinmuren til Øst-Berlin. Du sendte kassetter, plakater og politisk propaganda. Du lagde kunst i sjablonger og arbeide på både papir, stein og andre objekter.  

På ulike måter tok du sats og hoppet mentalt og kunstnerisk ut av Trondheim og Norge, til et Europa og et kunstfelt som få var så godt kjent med som du. Du skapte film, teater, billedkunst i atelierer i kunstforeningen, du okkuperte bygg, du var på billboards og ikke minst var du med på en rekke store demonstrasjoner. Sprayboksen og metallplater ser vi igjen på dagens verk. Du banet vei og ble regnet som Norges første street-art kunstner. Lenge før man hadde noe begrep på hva det var. Gjenbruk er også en strategi i ditt kunstnervirke. Og dette tar du opp igjen med sjablonger fra tidlig 80-tallet. Kunstteorien fra 80-tallet drukner nærmest i neo-ekspresjonisme, neo-modernisme osv. Nordøs kunst uttrykker også dette i dag langt inn på 2000-tallet, hvor både materiale og ny tematikk former en ny retning i ditt kunstnerskap.  

For du har alltid sprengt grenser: - løftet blikket fra det hverdagslige og «normale». For det er med en positiv galskap og en filosofi helt løsrevet fra konvensjoner. For på tross av fysiske sperrer, låste dører eller en mur som delte Europa i to, eller andre mer sosiale og kulturelle sperrer eller utfordringer, har du opprettet kontakt, utveksling og dialog i form av brev, musikk og bilder.  

Så med DUCK AND COVER, er det som om den kunstneriske formidlerstemmen til Nordø igjen bekrefter hvor dagsaktuell dette formatet, innholdet og kontekst er i vår samtid. Vi står her i dag nærmest blendet av vår egen oljerikdom. «Blendet» fra å forså det blodige alvor andre bare noen mil i luftlinje fra oss erfarer og reelt lever i.   

Tusen takk Guttorm for en viktig påminnelse du gir gjennom din kunst. Det har du alltid gjort siden 80-tallet og frem til og med i dag. Med dette erklærer jeg DUCK AND COVER for offisielt åpent.  

Fra åpningen av «Duck and Cover» av Guttorm Nordø