Broderi over havet (Embroidery of the Ocean) av Lin Wang. Foto: Mesén

Hammerfest sykehus

På vegne av Finnmarkssykehuset jobber Mesén med kunsten til det nye sykehuset i Hammerfest. Arbeidet innebærer å lede kunstutvalget, utvikle en kunstplan for bygget, samt kuratering og oppfølging av kunstnernes produksjon og montering. I tillegg jobber vi med innkjøp av kunst og re-kuratering av eksisterende kunst fra samlingene ved Hammerfest sykehus og Norges arktiske Universitet (UiT avd. Hammerfest).

Kunst på sykehus møter mennesker i ulike situasjoner, men som gjerne har til felles at de er i en sårbar situasjon. Kunstutvalget har hatt fokus på dette og kunstnerne som engasjeres til å lage nye verk blir oppfordret til å være fintfølende, empatisk og omtenksom ovenfor målgruppen. Hammerfest og Finnmarks rike historie og tradisjoner er en viktig inspirasjon i kurateringen av kunsten og valg av kunstnerne.

Om prosjektet

Hammerfest sykehus skal være et sykehuset for hele Vest-Finnmark regionen. Sykehuset vil også huse administrasjonen til UiT sin helsefagutdanningen.

Samarbeidsmodellen med Hammerfest kommune og UiT – Norges arktiske universitet (UiT) er med på å gjøre nye Hammerfest sykehus unik i landssammenheng. Sykehuset har de siste årene hatt stort fokus på det samiske helsetilbudet og å tilrettelegge for at samisk språk og kultur får plass i helseforetakets møte med samiske pasienter.

Sykehuset skal driftes fra 2025.

Tjenester:
Kurator og kunstkonsulent

År:
2021–2024

Sted:
Hammerfest sykehus

Kunstnere:
Ingunn Utsi, Hilde Skancke Pedersen, Javier Barrios, Lin Wang, Johannes Høie, Solveig Ovanger, Ingeborg Annie Lindahl, Mikkel Wettre, Ragna Misvær Grønstad og Ingrid Berge Aarvik.

Oppdragsgiver:
Finnmarkssykehuset

Tabula Nexus av Javier Barrios

Til sitt verk for nye Hammerfest sykehus har Barrios tatt utgangspunkt i Struves meridianbue som strekker seg fra Hammerfest til Svartehavet, og som hadde til hensikt å måle jordens form og størrelse. Dette forskningsarbeidet besto i å gjennomføre astronomiske observasjoner mot stjerner fra ulike målepunkter, hvorav punktet i Hammerfest er det nordligste. Verket er utført i himlingsplater og løper fra heissjakt til heissjakt i den sentrale korridoren som forbinder ulike avdelinger i 1., 2. og 3. etasje.

Barrios har både tegnet og malt på plater i akryl, og i områdene utenfor heisene blir de bemalte himlingsplatene også lyssatt bakfra. For platene bestående av tegning, har Barrios anvendt en tegnemaskin og laget linjestrukturer basert på topografiske tegninger. De malte platene derimot tar utgangspunkt i mer organiske kvaliteter ved geografiske overflater og er blant annet brukt til å skape tekstur i maleriene. Mens gjennomlysingen av platene skaper et levende uttrykk, er fargegraderingen i malingen med på å understreke en bevegelse i takt med at koloritten forandrer seg gjennom korridoren. Fargepaletten er valgt med hensyn til veggfargene i interiøret, og vil være med på å gi de ulike etasjene en identitet og tilvirke veifinning i sykehuset.

Motivene er samtidig stedsspesifikke og binder Hammerfest sammen med verden. Med landskapet som utgangspunkt sier Barrios’ kunstprosjekt noe om menneskets måte å forholde seg til naturen på, om vår hang til å måle, tegne opp og kartlegge våre omgivelser. I et abstrakt billedspråk ivaretar og formidler også kunstprosjektet noe av magien som ligger i nysgjerrighet og kunnskapstørst, og peker mot menneskets iboende søken og behov for å orientere seg i verden. Det vitenskapelige forankringspunktet og det presise uttrykket i strektegningene er også treffende for arbeidet som gjøres på sykehuset, ikke minst etter samlokaliseringen med UiT.

Broderi over havet (Embroidery of the Ocean) av Lin Wang

Lin Wang har laget et vegghengt verk i keramikk i en treramme. Verket måler 2 meter i diameter og vil henge på fondveggen i foajéen.

Wang har selv møtt og lært om det samiske kunsthåndverket fra aktive tradisjonsbærere, og fant sammenfall med egne håndverkstradisjoner og materialbruk. Hun er inspirert av broderiet, men velger den harde keramikken som sitt materiale og skaper et verk hvis mønster og sjatteringer spiller ut en lang og vakker historie om kulturutveksling, kunsthåndverk og kvinnene som har forfektet disse tradisjonene.

Formen er hentet fra de runde broderirammene, men fullstendiggjort som ny form med tekstilfrynser inspirert av sjalene i de samiske koftene hengende i en refleksjon av den tradisjonelle trekantformen. Små koboltfargede keramikkplater settes sammen inni sirkelen og mønsteret som dannes har også sitt utgangspunkt i variasjonen av mønstre og tekstiler i sjalene. Det koboltblå pigmentet hentes fra ulike steder i verden og speiler således en historie om globalisering og varehandel over havet. Fargen forbindes ofte med vann, stabilitet og ro, og gir verket en utvidet poetisk virkning som passer godt til sykehusets plassering ved havgapet i Hammerfest.

Kunstverket har tydelig referanser til de samiske koftene, både i selve formen som likner en sølje og et koftesjal med trådene som henger ned fra trerammen som frynser. Den blå fargen er karakteristisk for Wang, men kan også knyttes til tradisjonell samisk fargebruk.

Syklus av Johannes Høie

Johannes Høie har laget en sammenhengende frise på veggene i hovedtrappen, ved inngangen til barne- og ungdomsavdelingen. Verket er utført i akrylmaling, for frihånd direkte på veggen.

Høie har tatt utgangspunkt i naturen og værforholdene i regionen, ikke bare som betingelser for livsførsel, men særlig som en bærer av historier og forestillinger. Maleriet strekker seg over tre vegger, og beveger seg i 180 grader fra endevegg til endevegg. Formalt sammenfaller således veggmaleriets utstrekning med motivene Høie har valgt, slik himmel og hav forandrer seg i takt med årstidenes endring fra sommer til vinter.

Motivkretsen er hentet fra kysten og tradisjonell livsførsel, og representerer ulike stemninger i lys og vann. Sommermotivet representerer midnattssolen og har klare referanser til Edvard Munchs “Solen”. Her omkranser skyer og steiner en sentrert fremstilling av en person i båt, i relieff til solen ute på den rolige sjøen. Vintermotivet er en fremstilling av nordlys og sjøen, og en mann i båt på et stille hav. Farge og form forbinder båten i begge fremstillingene i samme narrativ, et komposisjonsgrep med klare referanser i både kunsthistorien og nyere tegneserier. Det ungdommelige uttrykket underbygges videre av den grafiske malerstilen og fargepaletten, preget av toner i lilla, oransje og turkis.

Veggfrisen gjør bruk av assosiasjonsrikdommen som ligger i den voldsomme naturen, og referansene til stedspesifikke eksistensbetingelser og immateriell kulturarv i nordområdene er tydelige. Samtidig har vekselvirkningene av ro og krefter, lys og mørke, i hav og himmel stor overføringsverdi til et universelt gjenkjennelig, indre følelseslandskap. Lyset, en symbolsk formidler av energi og liv, gjenspeiles formalt i det dynamiske uttrykket, i linjer og former som orienterer seg i ulike retninger. Verket er rikt på historiefortelling og undring, og resonnerer mot et samtidig fellesmenneskelig opplevelsesregister og en symboltung, kulturhistorisk klangbunn.

Kloder i stille univers av Solveig Ovanger

Til stillerommet i 1. etasje har Solveig Ovanger laget tre vegghengte, halvkuleformede verk i flettet fiskeskinn. Kloder i stille univers består av tre former i ulik størrelse som måler henholdsvis 65x25 cm, 40x15 cm og 25x10 cm. De er plassert i ulik høyde på veggen og danner en konstellasjon som man kan betrakte på avstand. På nært hold vil den sirlige sammensettingen av skinn fra torsk og sei hentet hos lokale fiskematprodusenter også avstedkomme en taktil opplevelse.

Bearbeidelsen av fiskeskinnet har Ovanger lært av folk fra Amur-distriktet helt øst i Sibir, det såkalte fiskeskinnsfolket, og deretter anvendt teknikken på lokale fiskeslag. Det glatte og våte fiskeskinnet omformes til et tørt og varig materiale som Ovanger møysommelig fester sammen i små biter til de danner mønster og rytmer. Mønsteret er basert på prinsippene i Fibonacci-rekken, en tallrekke hvor grenseverdien mellom to påfølgende tall er lik det gylne snitt og som refererer til en grunnleggende skjønnhet som hviler i naturen. Sirkelformene og spirallinjene gir verkene et harmonisk uttrykk, som også gjenspeiler en langsom og meditativ prosess. Dette skaper ikke bare en rytme i verkene, men trekker også paralleller til kunnskaps- og ressursforvaltning, avfall og verdi. Slik blir også Ovanger sin kunstneriske prosess en slags naturfilosofisk meditasjon mot en større, allmennmenneskelig assosiasjonsrikdom.

Ovangers prosess gjenspeiler det å kjenne skinn og hud på fingerspissene som en sanselig og ordløs opplevelse, og gir de ferdige verkene et uttrykk som henspiller på menneskelige relasjoner, nærhet og empati. Sammensetningen av halvkulene, i nyanser av grå og hvit mot en mørkere vegg, konnoterer til planetkonstellasjoner og tilfører det helt nære et åndelig anstrøk i det vi beveger oss i forhold til kunsten. Som lyse elementer mot en mørk flate, kan verkene minne oss på noe beskyttende og gjenkjennelig, og spiller godt på lag med stillerommet sine funksjoner.

Jearan Biekkas / I ask the wind / Jeg spør vinden av Ingeborg Annie Lindahl

Til nye Hammerfest sykehus har Ingeborg Annie Lindahl utført en tegning på vegg og i deler av taket i 2. etasje, utenfor heisene. Verket er i dialog med kunsten til Javier Barrios. Kunstprosjektet Jearan Biekkas er utført i hvitt kritt (kalk) og bladgull på sortmalt vegg og behandles med UV-lakk for varig resultat. Verket kontekstualiserer stedet, og fremmer naturens helbredende kraft. Arbeidet har lokal forankring med referanser til det unike lyset i området og landskapet med motiv av Håja (Jievju) med sin svært karakteristiske form.

De monumentale tegningene bringer den mektige, men gjenkjennelige naturen inn i sykehuset. Lindahl spiller med arkitekturens utstrekning for å gi verkene en særlig romlig effekt og styrke den kroppslige opplevelsen av dem. Videre sammenfaller også verkets massive utstrekning med fjell og hav som motiv, som mektige og eksistensielle naturopplevelser. Tegningene og stemningene de vekker er samtidig fellesmenneskelige og stedsspesifikke; de fremviser faktiske naturformasjoner og antyder et indre landskap. For Lindahl er tegning et universalspråk og motivene fremstår som umiddelbart sanselig tilgjengelige for alle, men er likevel med på å forankre kunstprosjektet i Hammerfest.

Tittelen Jearan Biekkas er inspirert av en joik av Mari Boine og kan oversettes med “Jeg spør vinden”. Tittelen samspiller med kalken slik også den henspiller på en tanke om varighet og forgjengelighet. Ved å anvende hvitt kritt og bladgull mot en bakgrunn i sort evner verket å uttrykke noe energifullt og lysende, som i et øyeblikksbilde av en storm som kommer eller er på vei vekk. Det ligger en dualitet i de bølgende linjene, i både motiv og strek, som skaper en særlig stemningsfull og lyrisk klangbunn i tegningene, og hvisker noe om varighet og utvisking.

Vinden bærer bildene – Biegga guoddá govaid av Ragna Misvær Grønstad

Vinden bærer bildene – Biegga guoddá govaid er fra 2020 og er montert i 3. etasje på sykehuset. Tegning/maleri reprodusert på lyskasseduk og aluminiumsramme med eikeramme (200x150cm).

Vinden bærer bildene av Ragna Misvær Grønstad er en reproduksjon av et verk bestående av både tegning med tusj og maleri i akvarell. De sirlige og svarte strekene fra pennen i kombinasjon med akvarellens gjennomskinnelige kvaliteter, skaper lag av detaljer og følbar stofflighet hvor betrakteren til stadighet kan oppdage nye ting, men også fordype seg i det store, blå som gjennomlyses fra baksiden. I dimensjonene mellom de helt små detaljene og de store hav- og landområdene, settes også mennesket i relasjon til sine omgivelser, kreftene og historiene vi finner her.

Motivet er hentet fra Hammerfest, med Kvalsund sentrert i kartet. Det var her kunstnerens mormor vokste opp, og er et sted kunstneren nærer et spesielt forhold til. Minnene om mormor tar Grønstad med inn i kartet, hvor hun reflekterer over tilhørighet, stedsfornemmelse, historier og mytologi. Verket, slik det presenteres på Hammerfest sykehus, er montert på en lyskasse med den tilhørende teksten Til mormor. I teksten gjenfinner vi også verkets tittel: «Havet synger det som var, og vinden bærer bildene. Din stemme har sluttet å fortelle. Din stemme ligger der og hviler.»

Verkets historiefortelling forteller om noe som er langt eldre enn oss; om bevaring og endring, generasjoner og overlevering. Mellom linjene i fjellet finner vi strektegninger av dyr og vegetasjon, hvis arkaiske uttrykk bidrar til historiefortellingen slik den spenner over århundrer. Den som leter, vil i disse intrikate mønstrene oppdage mindre tegninger av sovende ulver, klynger av molter, en kaffekjele og en hel variasjon menneskelige bosetninger. At de fleste detaljene ligger langs kysten, sier også noe om bruken av området.

Gjennom farge og detaljtegninger oppnår Grønstad noe som minner om en besjeling av landskapet. Mens havet farges monokromt blått, brer større tegninger seg over øyene, og tar på samme tid form som bildefortellinger og naturformasjoner. Grønstads streker – som kan minne om tegn, seriffer eller avtrykk – knytter kultur og natur sammen til en slags blanding av topografi og typografi, til språket som ligger i landskapet.

Nettsiden arahavde.no tar utganspunktet i dette verket for å løfte frem kunnskap om den sjøsamiske kulturarven i Kvalsund og Hammerfest, og skape stolthet hos flere med sjøsamisk bakgrunn.

Portal av Ingrid Aarvik Berge

Ingrid Aarvik Berges teknikk har blitt omtalt som å male i tekstil, og stoffbitenes former og organiseringen av dem kan minne om malingsstrøk på lerret. Intarsia-teknikken innebærer å sette sammen biter i ulike farger, side om side, til de sammen danner et motiv. Berge både farger stoffene for hånd og klipper dem opp i mindre biter, før hun igjen setter sammen i ulike komposisjoner. Prosessen er både en utforskning av overflatens romlige kvaliteter og en oppføring i en fargebruk som vitner om at kunstneren er trent i malerkunsten.

Berge lar seg ofte inspirere av naturen – av dyr, vegetasjon eller former og sjatteringer i landskapet. I verket til Hammerfest sykehus er det birøkterens stell og høsting av honning som er utgangspunktet, og dette reflekteres også formmessig: Verket har et uttrykk av noe svermende og levende, og ullens varme fargetoner av gult, oransje, fiolett, brunt og grønt understreker det organiske.

Verkets tittel, Portal, betegner en port eller åpning, og assosierer til både eventyr, mystikk og arkitektur. Ordet bærer i seg noe samtidig inviterende og spennende, nytt og fremmed, men det er kombinasjonen av den myke ullfilten og Berges varme, jordfargede koloritt som underbygger begrepets positive egenskaper. Også den detaljtette og dynamiske komposisjonen gir verket et preg av noe bejaende og levendegjort.

Karakteristisk for Berge er det abstrakte uttrykket og dybden som hun oppnår gjennom kontraster og overganger. I Portal spenner de ulike fargenyansene mellom det helt lyse og helt mørke, både innad i de enkelte tekstilbitene og i samspillet mellom dem. Dette gjør at betrakteren kan oppleve å trekkes mot verket, men samtidig holdes på avstand, og det oppstår i møtet mellom verk og betrakter en slags ambivalens, en uklar bevegelse. Kontrasteffektene kan på avstand minne om barokke malerier, mens klangvirkningene i form og farge fremtrer som svake bølger i vann eller gress på nært hold.

Mare amicus
Borea domus

Havet min venn
Nordavinden mitt hjem

av Hilde Skancke Pedersen

Hilde Skancke Pedersen skal lage et monumentalt, takhengt verk i inngangspartiet. Formen er abstrahert og består av små silkebiter i nyanser av blått, grønt og lilla innkapslet i vannglass. Elementer av kråkesølv skaper et skimrende spill og vil gi verket en dynamisk karakter i møte ulike sol- og lysforhold.

Skancke Pedersen har latt seg inspirere av sykehusets beliggenhet ved havet og regionens rike fiskeritradisjon, mens enkeltdelenes form i særlig grad er inspirert av fiskeskjell. På denne måten står symbolikken i et spenn mellom det nære og beskyttende skjellet og det store, voldsomme havet, og evner således å si noe eksistensielt om menneskets relasjon til naturen i disse områdene. Den sentrale tematikken rundt vann og liv fremstår som særlig passende i relasjon til både sykehusets funksjon og plassering ved havgapet i Hammerfest.

Skancke Pedersen har vært inspirert av fiskeskjell i sitt verk til Hammerfest sykehus. Illustrasjon: Hilde Skancke Pedersen

Nanus av Ingunn Utsi

Til kantinegården ved nye Hammerfest sykehus har Ingunn Utsi utformet skulpturer, benker og ornamentikk som et kunstprosjekt i et helhetlig, sammenhengende område bestående av treskulpturer, benker i tre og skiferornamentikk i gulvet innfelt med trekantformer i Masi kvartsitt. I sin helhet forholder bidraget seg til det Utsi kaller de fem G-ene, hvorav hvert element har fått et samisk navn som begynner med bokstaven G. Tittelen Nanus kan oversettes med ord som fast, sikker, sterk, robust og solid, som i et fast underlag, en sikker is eller hard snø.

Utsi bruker naturmaterialer som Altaskifer og heltre i tråd med gammel samisk kultur. Den kunstneriske prosessen kan karakteriseres som sanselig og intuitiv, og det er gjennom en slik møysommelig detalj- og overflatebehandling at Utsi omformer og underliggjør det kjente materialet.

Den ovale formen i skiferlaget går igjen i Utsi sitt kunstnerskap. Den er hentet fra runebomma og representerer, i likhet med rombeformen, solen. Her finner vi også den første av de fem G-ene; “Govadas”, runebommen som brukes for å tyde det utydelige. Også formene i benkene er avledet av den sentrale ovalen, og tar form av rolige bølger i vann eller snø samtidig som de også alluderer til armene i et solsymbol. Benkene, eller “Gáimmit”, representerer den andre G-en og kan oversettes med navnesøstre eller navnebrødre. En høyreist treskulptur representerer G-en i “Galda” som betyr stamme eller kubbe, mens en steinskulptur representerer G-en i “Geađgi” som betyr stein.

Trekantformen går igjen flere steder i kunstprosjektet, men er særlig fremtredende i “Geabat” som står høyreist i kantinegården. Denne femte og siste G-en kan oversettes med “garnnålene”. Det er en åpen trestruktur som assosierer til en lavvo i formen, men som har stenger formet som garnnåler. Besøkende kan gå inn “Geabat” hvor det også er plassert to mindre benker utformet av Utsi og som har en form hentet fra de lengre benkene i ovalen. Symbolikken i garnnålene kan knyttes til reparasjon og tradisjonell livsførsel ved kysten, til den taktile opplevelsen av å fikse hull i fiskegarn som også er helt nødvendig for å skaffe mat.

Foto av modellskisse kunst til nye Hammerfest sykehus av Ingunn Utsi

Miella av Mikkel Wettre

Til uterommene ved inngangspartiet skal Mikkel Wettre lage fire skulpturer i masikvartsitt. Verkets tittel Miella er hentet fra de samiske ordene «Miellaláhki» (= sinnelag) og «Mielladilli» (= sinnsstemning), som danner utgangspunkt for kortformen «Miella» (= lyst, behag, sinn, sinnsstemning, humør).

Temaet for dette prosjektet er omsorg og omtanke, og hvordan det kan gis et formmessig uttrykk. Jeg har vært opptatt av hvordan omsorg som sinnstilstand kan materialiseres samtidig som det tar innover seg de omgivelsene og den sammenhengen det står i, der landskap, lys, mennesker, materialer og stemninger er virksomme krefter.

Nærheten til naturen har vært viktig i valg av materialer, og skulpturene er utformet i en lokal steinsort med utgangspunkt i Masi-kvartsitt. Utover å slekte på hånden henspiller formene også på revir, og gjenspeiler en tanke rundt bevaring av natur så vel som kultur og tradisjoner i området. De myke formene står i kontrast til den harde steinen, og danner en form som på samme tid er omsluttende og åpen. Måten enkeltelementene står i forhold til hverandre kan minne om en omfavnelse, men uttrykket er også lekent og innbyr til bevegelse.