Prestelandet og Gudeberg skole

De Magnete av Jon Gorospe

Bildene i serien De Magnete (2025) har blitt til over flere år som en del av kunstneren Jon Gorospe sin pågående utforskning av lys og landskap. Tittelen De Magnete har Gorospe hentet fra en vitenskapelig avhandling fra år 1600 og ideen om det stadig skiftende nord. Her beskrev engelskmannen William Gilbert (1544–1603) hvordan den mystiske retningen kompassene våre peker skyldtes det faktum at vår planet har en bevegelig kjerne av jern og er en gigantisk magnet. Det betyr også at selv om det geografiske nord forblir samme punkt, vil det magnetiske nord stadig være i bevegelse. 

I overført betydning, kan vi nærme oss disse to konseptene i Gorospes verk til Prestelandet og Gudeberg skole, som tar utgangspunkt i landskapet som både motiv og erfaringsrom. Bildene er vakre og forføreriske, nærmest vitenskapelige i sitt fokus og fintegnede formspråk, men her leker Gorospe også med vår oppfattelsesevne. Fortolkningsverktøy som målestokk, skala og størrelse glipper mellom fingrene, og vi må lete etter nye orienteringspunkter. Bildene inviterer til refleksjon over hvordan vi selv navigerer i verden, og i forlengelse også hvordan vi forstår oss selv i relasjon til kunsten. 

Gorospe er opptatt av den formelle ideen om landskapsbildet og måten det er bygd opp som en dialog mellom jord og lys. Gjennom kombinasjonen av sorthvitt-landskaper og fargede gradienter utforsker Gorospe i De Magnete hvordan naturen kan være både konkret og abstrakt, kjent og ukjent, ytre og indre. Solide fargeflater og overganger er gjennomgående motiver, og oppleves begge som vidstrakte, nærmeste uendelige landskap; men der flatene peker utover, peker gradientene innover. Gradientene fungerer således som en slags fortolkningsnøkkel, som betrakterens inngang i et fortolkningsrom der bildet ikke dør innenfor fire vegger. For gjennom lyset som glipper inn i bildene, vekkes spørsmål om hvordan en indre virkelighet relaterer seg til en ytre. Kan et indre følelseslandskap resonnere i en gjengivelse av verden rundt oss? 

Denne interessen for hvordan farge endrer seg med lys, gjenkjenner vi også i måten Gorospe har laget interaktive verk til skolen. Med inspirasjon fra solnedgangen og natten, har han arbeidet med å smelte farge og lys sammen, og gitt enkelte bilder en egen aura i oransje, blått og grønt. Selve ordet aura er treffende, da det ofte brukes om en usynlig (farge)utstråling eller energifelt. På Prestelandet finner vi blant annet fire fotografier av blokker fra isbreer som er koblet til sensorer og lyser opp når du går forbi.