Skisse: Nordic Office of Architecture

Psykisk helsevern Nordbyhagen

Tjenester:
Kunstfaglig rådgiver

År:
2023–2025

Sted:
Psykisk helsevern Nordbyhagen

Oppdragsgiver:
Akershus Universitetssykehus HF

Psykisk helsevern Nordbyhagen (PHN) er under bygging og skal stå klart i 2025. PHN samler spesialisert ruspsykiatri og akuttpsykiatri i nye bygg med en ambisjon om å utvikle et godt fagmiljø, pasientvennlige løsninger og å løfte psykiatriens status. PHN er en utvidelse av eksisterende sykehusstruktur på Nordbyhagen, og består av både voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri.

På vegne av Akershus Universitetssykehus HF er Mesén er kunstrådgiver for PHN, og arbeidet består blant annet i å:

kartlegge og vurdere områder og steder som egner seg for kunst i dialog med oppdragsgiver, oppdragsgivers arkitekt og kunstutvalg
foreslå kunstnere og kunstnerisk uttrykk, og vurdere og drøfte forslagene i utvalget i lys av prosjektenes relevans og egnethet for både voksenpsykiatri og barn- og ungdomspsykiatri
utarbeide kuratoriske hovedgrep og metoder, budsjett og fremdriftsplaner for ulike deler og faser i prosjektet
sikre en god flyt og koordinering mellom kunstprosjektet og byggeprosjektet
følge opp valg av kunstnere og kunstprosjekt i samråd med kunstutvalget og oppdragsgiver. Ansvar for gjennomføring av konkurranser, bestillinger og innkjøp
sikre de ulike kunstprosjektenes behov for teknisk tilrettelegging, fundamentering mm i dialog med byggeprosjektene

Take a Break if You are Too Tired (2025) av Lydia SooJin Park

Kunstverket Take a Break if You are Too Tired består av rektangulære og ovale porselensfliser, og skal monteres ulike steder inne og ute på voksenpsykiatrien hvor kunsten er med på å skape en helhet i bygget. Hoveddelen av verket danner en flisemural på en vegg som måler 55 m2 og som strekker seg over tre etasjer i den sentrale trappen som forbinder ny og eldre bygningsmasse.

SooJin Park arbeider med keramikk i hovedsakelig krukkeliknende formasjoner der tynne flak av leire møysommelig og lagvis bygges på hverandre. Disse verkene fremstår skjøre og poetiske, og er kvaliteter som også skinner gjennom i SooJin Parks kombinasjonen av farger, strøk og transparens i de harde og robuste porselensflisene for Akershus Universitetssykehus. Her speiler den vertikale komposisjonen linjer og spiler i arkitekturen, mens motivet er et abstrakt landskap som bølger i toner av blått og grønt.

Take a Break if You are Too Tired av Lydia SooJin Park under montering

Blue (2022) av Kaja Dahl

Blue er en todelt skulpturbenk i larvikitt som får sin plassering på øvre torg utenfor hovedinngangen til nye VOP. De to steinene plasseres på hver side av et tre hvor skulpturen vil være med på å skape en poetisk situasjon med mulighet for å slå seg ned på skulpturbenken uten å sitte for tett på andre. Blue er hugget slik at enkelte områder er beholdt i ru stein, mens andre avrundede felt er polerte og ligger dypere i steinen. I tillegg til å skape et spennende spill av teksturer og riss, gir dette grepet også inntrykk av naturlige seter i skulpturbenken.

Stein som materiale har noe bestandig og trygt over seg, noe som ikke minst aksentueres av at Blue er lavtliggende i landskapet med stor grunnflate. Dahl spiller med dette stabile utrykket, men legger til kvaliteter av noe skjørt gjennom små sår, riper og brudd i overflaten. Også tittelen Blue gjenspeiler en sårbarhet som alle mennesker deler, og tittelen kan gi assosiasjoner til å føle seg “blå”, som i nedfor eller trist. Det er likevel ikke en overveldende følelse av nedstemthet som preger skulpturen, men snarere at Dahls sensible og sanselige tilnærming til skulpturkunsten skinner gjennom i et poetisk og motsetningsfullt uttrykk. Dahl er opptatt av menneskers forhold til naturmaterialer, og av berøring som en menneskelig erfaring og et møte mellom menneske og natur. Sittebenken utenfor VOP inviterer til en taktil opplevelse, og kan være et sted for både en pause og en samtale.

Blue av Kaja Dahl

Stein (2025) av Linn Lervik og Farhad Kalantary

Kunstverket Stein består av en skulptur i akrylglass, en plate, en sokkel og en lyskilde. Skulpturen skal plasseres utenfor Barne- og ungdomspsykiatrien i et ankomstområde mellom ny og eksisterende bygningsmasse.

Lervik og Kalantary arbeider med utgangspunkt i omsorg for steder og brukerne av disse. De er spesielt opptatt av ideen om topofili, den følelsesmessige forbindelsen til et spesifikt sted. Skulpturen Stein er basert på 3D-skanninger av en stein kunstnerne har funnet på tomten, og arbeidet til en åpen og tilgjengelig form med konseptuell tilknytning til Psykisk helsevern Nordbyhagen. Om dagen vil lagene med akrylglass fungere som optiske linser som reflekterer lys og tar opp i seg omgivelsenes farger og bevegelser. I mørket vil skulpturen lyse opp. Skulpturen er samtidig visuell og taktil med lysgivende og transparente kvaliteter.

Morgen (2020–2024) av Thomas Tveter

Morgen av Thomas Tveter er et triptych, et tredelt bilde, her utført i pastell på papir. Motivet er en drømmeaktig hage med utsikt over et åskledd landskap. Det er ingen mennesker til stede i motivet, men et knippe vannspredere bringer et dynamisk element inn i et ellers rolig øyeblikksbilde. Atmosfæren er varm og luftig, og de rødlige skyene som forsvinner ut av bildekanten på høyre side gir en følelse av at en ny dag. De ulike tresortene og plantevekstene er fremstilt med tett bladverk og vitner om et frodig landskap. Solen, som er på vei høyt på himmelen, skaper gjenskinn i vannet fra sprederne og i bassenget. De tomme solsengene og åpne plenene skaper store mulighetsrom for betrakteren til å utfylle motivet med egne fortellinger og forestille seg ulike former for avslappelse og adspredelse som kan finne sted i hagen.

Skjærer II (2024) av Thomas Tveter

Skjærer II av Thomas Tveter fremstiller en lysning i skogen nærmest som et skogsinteriør. Her har kvelden senket seg, men en gatelykt lyser opp det bølgende, frodige landskapet hvor tre skjærer har slått seg ned. Som i flere av Tveters verk inviteres betrakteren igjen til å stige inn i verket, for her kan man ta seg en pause eller drømme seg bort. Paletten består hovedsakelig av blå- og grønntoner, med anstrøk av rødt i perlemorskyene på himmelen og i bladverket som opplyses under lampen. Uttrykket har et anstrøk av magisk realisme over seg, et begrep som først oppstod i malerkunsten i 1925 for å betegne en elevert virkelighet eller et indre mysterie. I Skjærer II fremstilles natten som en tid hvor detaljer i landskapet viser seg på andre måter, som at gresset gløde eller at bladene på treet lengst til høyre dreier seg oppover.

Tenvikstorp (2023) av Marianne Wiig Storaas

Maleriet preges av et atmosfærisk perspektiv som balanseres i den harde konturlinjen som avgrenser skogen mot himmelen. Dette gjenspeiles også i Storaas sine penselstrøk som bidrar til at de mørkegrønne grantrærne i forgrunnen føles mindre ugjennomtrengelige, og som gir bilde et lyst og luftig uttrykk. Strøkene har også en taktil kvalitet som gjør at vi samtidig kan forestille oss trærne som beveges av vinden og kunstnerens egne spor på lerretet og retningen penselen er ført. Sentralt plassert sitter et stort tre flankert av to mindre, og som alle får en tydelig silhuett mot lyset fra solen som er på vei ned bak tretoppene. Komposisjonen og fargene gir maleriet et nesten åndelig preg, og fungerer som en effektiv formidler av håp og forandring.

Haverjuen 11 og Haverjuen 7 av Harald Fenn

Disse to grafiske verkene av Harald Fenn gjennomsyres av lys og farge. Det ene verket består av grønntoner som beveger seg fra dyp mosegrønn, gjennom sjøgrønn til lyseblått, mens det andre verket har nyanser av kobber og rust, og innspill av både lilla, blått og oransje. Komposisjonen i begge verk er bygget opp av horisontale felt i to farger, avskåret av tynne vertikale striper i ulike tykkelser og farger. Fenn har en særegen evne til å stemme farger mot hverandre slik at de danner et stramt, rytmisk øyeblikksbilde. Verkene deler en balanse mellom varme og kalde toner. Karakteristisk for Fenn er også måten han blander det skarpe og det uskarpe, og på denne måten skaper et spill med det nære og fjerne. Det åpner for en historie om noe pulserende, levende og foranderlig, og minner oss på at vi selv kan endre måten vi ser verden på.