Stein av Linn Lervik og Farhad Kalantary. Foto: Jon Gorospe
Psykisk helsevern Nordbyhagen
Tjenester:
Kunstfaglig rådgiver
År:
2023–2025
Sted:
Psykisk helsevern Nordbyhagen
Oppdragsgiver:
Akershus Universitetssykehus HF
Psykisk helsevern Nordbyhagen (PHN) samler spesialisert ruspsykiatri og akuttpsykiatri i nye bygg med en ambisjon om å utvikle et godt fagmiljø, pasientvennlige løsninger og å løfte psykiatriens status. PHN er en utvidelse av eksisterende sykehusstruktur på Nordbyhagen, og består av både voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri.
På vegne av Akershus Universitetssykehus HF har Mesén vært kunstrådgiver for PHN.
Naturen, lyset og rommet
Kurateringen for Psykisk helsevern Nordbyhagen (PHN) har tatt utgangspunkt i begrepene naturen, lyset og rommet. Dette er begreper som trekker veksler på noe sanselig og fellesmenneskelig, og som sammen har en åpenhet for tanker og stemninger.
Det er blitt lagt vekt på å skape en sammenheng i byggene, og prioritere soner der kunsten kan oppleves av mange, heriblant pasienter, ansatte og pårørende. Målet har vært å utvikle kunstens bidrag til en atmosfære av trygghet og hjemfølelse, endring og nye perspektiver, samt støtte opp under PHNs oppdrag som en del av Akershus universitetssykehus.
Kunstverkene i PHN forholder seg på ulike måter til naturen, lyset og rommet, og fremviser et mangfold av visuelle uttrykk, materialer og teknikker. Noen verk gjør dette gjennom direkte, billedlige referanser, andre gjennom nærhet og fysiske dimensjoner. Noen verk er plassert slik at de samspiller med lysinnslipp, døgnet og årstidenes sykluser, andre kan være med på å mildne en institusjonspreget følelse.
Take a Break if You are Too Tired (2025) av Lydia SooJin Park
Kunstverket Take a Break if You are Too Tired består av rektangulære og ovale porselensfliser, og skal monteres ulike steder inne og ute på voksenpsykiatrien hvor kunsten er med på å skape en helhet i bygget. Hoveddelen av verket danner en flisemural på en vegg som måler 55 m2 og som strekker seg over tre etasjer i den sentrale trappen som forbinder ny og eldre bygningsmasse.
SooJin Park arbeider med keramikk i hovedsakelig krukkeliknende formasjoner der tynne flak av leire møysommelig og lagvis bygges på hverandre. Disse verkene fremstår skjøre og poetiske, og er kvaliteter som også skinner gjennom i SooJin Parks kombinasjonen av farger, strøk og transparens i de harde og robuste porselensflisene for Akershus Universitetssykehus. Her speiler den vertikale komposisjonen linjer og spiler i arkitekturen, mens motivet er et abstrakt landskap som bølger i toner av blått og grønt.
Foto: Jon Gorospe
Blue (2022) av Kaja Dahl
Blue er en todelt skulpturbenk i larvikitt som får sin plassering på øvre torg utenfor hovedinngangen til nye VOP. De to steinene plasseres på hver side av et tre hvor skulpturen vil være med på å skape en poetisk situasjon med mulighet for å slå seg ned på skulpturbenken uten å sitte for tett på andre. Blue er hugget slik at enkelte områder er beholdt i ru stein, mens andre avrundede felt er polerte og ligger dypere i steinen. I tillegg til å skape et spennende spill av teksturer og riss, gir dette grepet også inntrykk av naturlige seter i skulpturbenken.
Stein som materiale har noe bestandig og trygt over seg, noe som ikke minst aksentueres av at Blue er lavtliggende i landskapet med stor grunnflate. Dahl spiller med dette stabile utrykket, men legger til kvaliteter av noe skjørt gjennom små sår, riper og brudd i overflaten. Også tittelen Blue gjenspeiler en sårbarhet som alle mennesker deler, og tittelen kan gi assosiasjoner til å føle seg “blå”, som i nedfor eller trist. Det er likevel ikke en overveldende følelse av nedstemthet som preger skulpturen, men snarere at Dahls sensible og sanselige tilnærming til skulpturkunsten skinner gjennom i et poetisk og motsetningsfullt uttrykk. Dahl er opptatt av menneskers forhold til naturmaterialer, og av berøring som en menneskelig erfaring og et møte mellom menneske og natur. Sittebenken utenfor VOP inviterer til en taktil opplevelse, og kan være et sted for både en pause og en samtale.
Foto: Jon Gorospe
Stein (2025) av Linn Lervik og Farhad Kalantary
Kunstverket Stein består av en skulptur i akrylglass, en plate, en sokkel og en lyskilde. Skulpturen skal plasseres utenfor Barne- og ungdomspsykiatrien i et ankomstområde mellom ny og eksisterende bygningsmasse.
Lervik og Kalantary arbeider med utgangspunkt i omsorg for steder og brukerne av disse. De er spesielt opptatt av ideen om topofili, den følelsesmessige forbindelsen til et spesifikt sted. Skulpturen Stein er basert på 3D-skanninger av en stein kunstnerne har funnet på tomten, og arbeidet til en åpen og tilgjengelig form med konseptuell tilknytning til Psykisk helsevern Nordbyhagen. Om dagen vil lagene med akrylglass fungere som optiske linser som reflekterer lys og tar opp i seg omgivelsenes farger og bevegelser. I mørket vil skulpturen lyse opp. Skulpturen er samtidig visuell og taktil med lysgivende og transparente kvaliteter.
Foto: Jon Gorospe
To malerier av Thomas Tveter
Morgen er et triptych, et tredelt bilde, her utført i pastell på papir. Motivet er en drømmeaktig hage med utsikt over et åskledd landskap. Det er ingen mennesker til stede i motivet, men et knippe vannspredere bringer et dynamisk element inn i et ellers rolig øyeblikksbilde. Atmosfæren er varm og luftig, og de rødlige skyene som forsvinner ut av bildekanten på høyre side gir en følelse av at en ny dag.
Skjærer II fremstiller en lysning i skogen nærmest som et skogsinteriør. Her har kvelden senket seg, men en gatelykt lyser opp det bølgende, frodige landskapet hvor tre skjærer har slått seg ned. Som i flere av Tveters verk inviteres betrakteren igjen til å stige inn i verket, for her kan man ta seg en pause eller drømme seg bort.
Foto: Jon Gorospe
Fem fotografier av Preben Holst
Disse fotografiene av Preben Holst spenner over en nesten tjue år lang periode. De fremstår som etapper i kunstnerens utforskning av barndom, ungdom og øyeblikkene som preger våre minner av denne tiden. Her er landskapet – skogholt, stier og kolonihager – en kulisse for scener som kan utspille seg, enten det er en blomst som titter over et gjerde eller sukkertøy som deles mellom venner. Bildene er gjennomsyret med stemning og stofflighet, og oppleves nære og gjenkjennelige.
Karakteristisk for Holst er kameralinsens varsomme tilnærming, enten det er i et portrettfoto eller gjennom et nettinggjerde. Sommeren synes å vare evig i disse bildene, hvor varme toner, lys og løvverk minner om det som spirer og gleder oss i hverdagen. Det hviler også en åpenhet her, som ber betrakteren stige inn med sine egne assosiasjoner og føle seg frem med eget sanseapparat; noen vil kanskje minnes duften av en soleiebusk, andre en hemmelig sti gjennom skogen eller det å kjenne solen varme på huden.
Foto: Jon Gorospe
Tenvikstorp (2023) av Marianne Wiig Storaas
Maleriet preges av et atmosfærisk perspektiv som balanseres i den harde konturlinjen som avgrenser skogen mot himmelen. Dette gjenspeiles også i Storaas sine penselstrøk som bidrar til at de mørkegrønne grantrærne i forgrunnen føles mindre ugjennomtrengelige, og som gir bilde et lyst og luftig uttrykk. Strøkene har også en taktil kvalitet som gjør at vi samtidig kan forestille oss trærne som beveges av vinden og kunstnerens egne spor på lerretet og retningen penselen er ført. Sentralt plassert sitter et stort tre flankert av to mindre, og som alle får en tydelig silhuett mot lyset fra solen som er på vei ned bak tretoppene. Komposisjonen og fargene gir maleriet et nesten åndelig preg, og fungerer som en effektiv formidler av håp og forandring.
Foto: Jon Gorospe
Haverjuen 11 og Haverjuen 7 av Harald Fenn
Disse to grafiske verkene av Harald Fenn gjennomsyres av lys og farge. Det ene verket består av grønntoner som beveger seg fra dyp mosegrønn, gjennom sjøgrønn til lyseblått, mens det andre verket har nyanser av kobber og rust, og innspill av både lilla, blått og oransje. Komposisjonen i begge verk er bygget opp av horisontale felt i to farger, avskåret av tynne vertikale striper i ulike tykkelser og farger. Fenn har en særegen evne til å stemme farger mot hverandre slik at de danner et stramt, rytmisk øyeblikksbilde. Verkene deler en balanse mellom varme og kalde toner. Karakteristisk for Fenn er også måten han blander det skarpe og det uskarpe, og på denne måten skaper et spill med det nære og fjerne. Det åpner for en historie om noe pulserende, levende og foranderlig, og minner oss på at vi selv kan endre måten vi ser verden på.
Foto: Jon Gorospe
