Våre refleksjoner fra Arendalsuka
Under årets Arendalsuka sto ytringsfrihet og kunstens betydning i samfunnet høyt på agendaen blant aktører fra kunst- og kulturfeltet. Samtidig noterer vi oss at kunst- og kulturfeltets tydelige tilstedeværelse i sørlandsbyen står i kontrast til den oppmerksomheten feltet får ellers i valgkampen.
Flere fremhevet kunsten og kulturens rolle som en førstelinje for demokratiet – både som en stresstester for et stadig strammere ytringsrom, som et ledd i diplomatiet, og som et årvåkent kontaktpunkt i samtiden som kan fange opp tendenser før de når en bredere offentlighet.
Rapporten “Hot, våld och trakasserier mot konstnärer och författare i Norden”, utarbeidet av Kulturanalys Norden på vegne av Nordisk ministerråd, sto sentralt i flere diskusjoner om situasjonen for kunstnere i Norden i dag. Generalsekretær i Nordisk ministerråd, Karen Ellemann, konkluderte med at “én trussel er én for mye”. Tidligere leder for Ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum, advarte mot en altfor problemorientert diskusjon om vår offentlighet, mens daglig leder i Freemuse, Sverre Pedersen, påpekte at vi relativt sett «er best i verden» – men at realiteten er økende sensur og selvsensur, som har vært til stede lenge, og som nå blir mer utbredt.
Flere påpeker at kunstnere i det frie feltet – uten en institusjon eller organisasjon i ryggen – står mer utsatt for ulike grader av sanksjoner og straffetiltak.
Samtidig peker kunstnerne selv på en rekke utfordringer: Å sitte inne med ukonvensjonelle meninger og vegre seg for å stå i stormen i frykt for uformelle sanksjoner, knyttet til fundamentalisme eller høyreekstremisme – krefter som systematisk motarbeider ytringsfrihet.
Det råder uenighet og uklarhet om tilstanden i feltet. Mens vi venter på ny statistikk, avhandlinger og rapporter, kan kanskje løsningen være å lytte mer til kunstnerne selv? Å møtes, samtale og ta tempen på situasjonen her og nå, kan gi verdifull innsikt som ikke fanges opp i tall og analyser alene.
