Slik jobber vi med kunsten til nye Hammerfest sykehus

Hammerfest sykehus skal være sykehuset for hele Vest-Finnmark-regionen. Samarbeidsmodellen med Hammerfest kommune og UiT – Norges arktiske universitet er med på å gjøre nye Hammerfest sykehus unik i landssammenheng. Mesén er kurator og kunstkonsulent for det nye sykehuset, og jobber for å integrere kunsten i bygget gjennom et bredt spekter av teknikker, materialer og motiver. 

Hammerfest regnes som verdens nordligste by, og omkranses av fjellvidder og en bratt kyst som skjærer seg inn i landskapet. Regionen karakteriseres av store områder med uberørt natur, spredt bosetting og store naturressurser. Mange samer er hyppige brukere av naturen, både til næringsformål, matauk og rekreasjon. Tilhørighet skapes gjennom bruk, men forsterkes også av at dette området har vært brukt av slekter gjennom generasjoner. Kvalsund, hvor det nye sykehuset ligger, har også særegen sjøsamisk kultur. At Hammerfest har isfri havn til tross for å ligge nord for polarsirkelen gjør byen særlig interessant med tanke på handel og industri i nordområdene, og byen har lang historie med fiske og pomorhandel. Her forenes klimautfordringer, mennesker og verdiskaping. 

Arbeidet med kunsten for det nye sykehuset i Hammerfest startet med en åpen invitasjon hvor kunstnere kunne vise sin interesse, og vi fikk inn 193 svar. Denne utlysningen dannet grunnlaget for brorparten av kunstnerne som så ble invitert til å skisse og utforme nye, stedsspesifikke verk for sykehuset. Tidlig i prosessen gjennomførte vi en lengre befaring i Hammerfest med disse kunstnerne og med fokus på å oppleve historien, kulturen og naturen i området. I tillegg er det gjort innkjøp og rekuratering av den eksisterende samlingen med ny innramming og restaurering der det har vært behov for dette. 

På befaring i Hammerfest sammen med kunstnerene

Kuratorisk tilnærming 

Kunsten på Hammerfest sykehus skal på ulike måter stimulerer til sanselig erfaring. I arbeidet har vi sett etter kunstnere som kan løfte ulike aspekter ved kunst og kunsthåndverk, om det å erfare og å lære gjennom å gjøre, og inneha en filosofisk tilnærming til materialene. Kunstnerne har latt seg inspirere av naturen og omgivelsene i Hammerfest, men også av den rike kulturen og mangfoldet av mennesker som bor i regionen. Alle har valgt å forholde seg til områdets rike historie og tradisjoner på ulike måter. Felles for disse kunstnerne er ønsket om å fortelle historier gjennom kunsten, enten ved gjenkjennelige virkemidler eller gjennom undring og et abstrakt formspråk. Flere av dem har også latt seg inspirere av stedsspesifikke materielle og immaterielle tradisjoner. 

For kunsten ved Hammerfest sykehus har vi jobbet med et brett spekter av teknikker, metoder og historiefortelling, fra å male rett på vegg til å arbeid med det romlige gjennom skulpturelle elementer. De valgte kunstnerne har erfaring med og utfordrer det å jobbe med rom og arkitektur, noe som har vært førende med hensyn til å koble sammen valg av teknikk med de egnede stedene for ulike kunstuttrykk i sykehuset. Sykehus blir bygget med høy arealeffektivitet og blir i utgangspunkt ikke laget med tanke på å gi rom for kunsten når de er på tegnebrettet. Derfor kommer kunsten ofte inn i prosjektet som et supplement som tilpasser seg arkitekturen. En av utfordringene ved å jobbe i et slikt bygg er nettopp hensynet vi i kunstprosjektet må ta til de mange funksjonene bygget skal ha og de ulike livssituasjonene som menneskene ved sykehuset befinner seg i, særlig i de arealene hvor det er overlapp i bevegelsesmønster, bruk og målgruppe. 

Stedsspesifikk kunst ute 

Skisse verket Miella av Mikkel Wettre 

På Hammerfest sykehus var det naturlig å begynne arbeidet med kunsten ved inngangspartiet og kantinegården, som arenaer for kunst utendørs. Utenfor hovedinngangen kan kunsten bidra til et positivt førsteinntrykk ved ankomst, og for dette området arbeider Mikkel Wettre med en stor skulpturgruppe. I kantinegården vår målet å skape et godt og funksjonelt rom både for korte og lengre opphold, samt ivareta en opplevelsesverdi fra avstand for dem som må oppholde seg inne på sykehuset. Her arbeider Ingunn Utsi med å utforme skulpturer, benker og ornamentikk til et helhetlig, sammenhengende område. For å oppnå målsettingene i begge disse kunstprosjektene har det vært vektlagt tett samarbeid mellom kunstkonsulent og kunstner frem til ferdigstilling, samt i tett dialog med arkitekt, prosjektledelse og kunstutvalg gjennom hele prosessen. 

Mikkel Wettre sin skulpturgruppe er formet som hender i polert Masi-kvartsitt, og har en tittel, Miella, hentet fra de samiske ordene for sinnelag og sinnsstemning. Her har Wettre vært opptatt av hvordan omsorg som sinnstilstand kan materialiseres, og har tatt hånden som utgangspunkt for formene han velger. Wettre behandler omtanke som noe man kan ha overfor både seg selv, andre og omgivelsene sine, og setter kunstverket i sammenheng med landskapet det står i – med lyset, menneskene, materialene og stemningene.    

Til grunn for Utsi sitt helhetlige prosjekt for kantinegården ligger et ønske om å gi tilbake til menneskene som kommer til å bruke dette området, at det skal gi rom for undring og gode samtaler. Kunstprosjektet åpner for flere nivåer av tolkning, og berører noe gjenkjennelig så vel som temaer om ro og omsorg. I kantinegården glir det åndelige og praktiske inn i hverandre, i antydende former som gir rom for fantasien og med symbolske referanser til samisk kultur. 

Å arbeide med integrert kunst inne 

Johannes Høie arbeider direkte på veggene i det nye sykehuset.

For kunsten inne fikk de inviterte kunstnerne være med å velge ut arealene de selv ønsket å jobbe på og i, noe som resulterte i en høy grad av integrerte verk. Dette er verk som ikke kan skilles fra bygget uten at det medfører en vesentlig grad av arbeid eller store kostnader, og som oppleves i bygget som en samordnet enhet. Inne på sykehuset ble foajeen tidlig identifisert som en viktig arena for kunst, og et rom hvor kunsten kan gjøre bruk av takhøyde og områdets rommelighet. I kurateringen har vi arbeidet med siktlinjer og bevegelsesmønster i et kjerneareal i sykehuset som skal brukes av et stort antall mennesker. Her finner vi blant annet Johannes Høies store veggmaleri som strekker seg over tre veggflater i trappeløpet, Lin Wang sitt vegghengte keramikkverk på fondveggen og Hilde Skancke Pedersens monumentale takhengte verk som skal monteres i juni.  

Adspredelse og kontemplasjon: Kunst til ulike anledninger 

Et hovedgrep i kurateringen har også vært å arbeide i taket. I mange sykehus er takene ofte hvite og nøytrale, og i kontrast til vår forventning om dette kan taket være en viktig arena for kunst som spiller med lys, farge og bevegelse. Til det nye sykehuset i Hammerfest har Javier Barrios produsert et verk i himlingsplater som løper fra heissjakt til heissjakt i den sentrale korridoren som forbinder ulike avdelinger i 1., 2. og 3. etasje. Verket består av 760 himlingsplater og for å sørge for god integrering i bygget var det tette samarbeidet med entreprenør og rådgivende ingeniør elektroteknikk (RIE) viktig fra første fase. Barrios har både tegnet og malt på plater i akryl og rett på himlingsplatene i områdene utenfor heisene blir de bemalte akrylplatene også lyssatt bakfra. Mens gjennomlysingen av maleriene skaper et levende uttrykk, er fargegraderingen i malingen på himlingsplatene med på å understreke en bevegelse i takt med at koloritten forandrer seg gjennom korridoren. Fargepaletten er valgt med hensyn til veggfargene i interiøret og kunsten ellers i sykehuset, og vil være med på å gi de ulike etasjene en identitet og tilvirke veifinning i sykehuset. 

Javier Barrios har laget kunst i taket på sykehuset.

Andre sentrale rom som har blitt vektlagt er stillerom og venteplasser. Dette er steder hvor brukerne i større grad kan ha kontemplative, én til én møter med kunsten. I rom som knyttes til svært betydningsfulle hendelser i menneskers liv, som seremonirom og fødeavdeling, har vi særlig vektlagt åpenhet og sensibilitet i vår tilnærming til kunsten. For barneavdelingens langtidssengeposter har vi jobbet med å gi hvert rom en identitet gjennom et kunstverk plassert utenfor hvert rom. 

En del av verkene er allerede på plass og prøvedriften av sykehusbygget er i gang. Mot slutten av 2024 skal både ny kunst og eksisterende kunst fra samlingene ved Hammerfest sykehus og Norges arktiske Universitet være på plass. Les mer om kunstprosjektene her → mesen.no/hammerfest-sykehus 

 

Forrige
Forrige

Åpning: «Queer Utopia» av Damien Ajavon

Neste
Neste

25 år med kunst i offentlige rom –hva nå?